“Raseklubb” og besvær

Aside

En Facebook samtale. En av mange. Denne var ganske interessant.

fra ca 12 mai.

Jeg er med i en “raseklubb” Der får jeg av og til så øra flagrer fordi jeg ikke er enig i alle reglene som den type “religion” fordrer. Om det er tillatt å ha sine meninger i slike klubber også, selv om noen ikke liker dem, er jeg usikker på. Jeg tilhører også et hundekjørermiljø, og der får jeg ofte undrende spørsmål om hvorfor jeg kjører med “renrasede bikkjer”. Av og til lurer jeg på det, for jeg er i økende grad usikker på om det er noe lurt. Jeg liker hundetypen jeg har, og jeg liker klubbmiljøet, men IKKE det sære, kranglete og fiendtlige miljøet som ofte dukker opp. Jeg er lært opp til å stille kritiske spørsmål til oppleste sannheter. Jeg er også opplært til at at det å ha meningsulikhet ikke behøver å være destruktivt. Jeg vet også at når folk ikke liker det man mener, så prøver de ofte å bruke hersketeknikker som diskvalifisering, uthenging og latterligjøring istedenfor å komme med saklige motargumenter. Jeg har skrevet en artikkel om dilemmaene til trekkhunden SH i et Hundekjørerblad. Mange har likt den, og syntes den er interessant. Noen legger meg for hat og vil ha meg ut av miljøet. Å stille spørsmål ved noen av de kjørereglene vi har pålagt oss selv, sees på som ondsinnet og negativt. Jeg er svært glad i sledehundetypen SH jeg, og har ikke tenkt å bytte. De fleste av mine er både stilt ut, løpskjørt og t o m Norsk TrekkhundChampions. Jeg har fulgt reglene svært nøye, selv om jeg ikke er ENIG i alle. Jeg blir splittet av å måtte forhole meg til to motstridende sett av verdier: NKK og NHF sine vektlegginger…….og hvordan man skal få fram gode nok siberians. Jeg liker alle trekkhunder, også de som ikke har de rette papirene.
Å vise til disse dilemmaene er egentlig ikke farlig……… Blind rettroendhet er mye mye skumlere. Å se at enkelte individer i et slikt miljø heller vil ha deg ut av miljøet enn å være nysgjerrig på hvorfor du mener det du gjør, er skummelt. Det er mange mange mange som diskuterer hvor smart det er for moderne hundeavl at vi er så innmari selektive, både med større fokus på typehomogenitet enn diversitet, og med bruke av en liten andel av populasjonen i avl eller med vektlegging av feil egenskaper i valg av avlsdyr. Jeg har lest meg opp på en del genetikk, og er nødt til å spørre meg selv om det vi driver med er “lurt” i lengden, også når vi ønsker å bevare typen hund så godt som mulig. Det er det en del forskere som også lurer på: les bare: “Dog registration rules have been rigidly enforced only for ∼50 years; prior to that occasional outcrossing was still possible. Evidence suggests that loss of genetic variation and high levels of inbreeding have adverse consequences for canine health and fertility. We have found that the loss of genetic diversity is very high, with many breeds losing >90% of singleton variants in just six generations. On the basis of these results, we concur with Leroy et al. (2006) that remedial action to maintain or increase genetic diversity should now be a high priority in the interests of the health of purebred dogs. Possible remedial action includes limits on the use of popular sires, encouragement of matings across national and continental boundaries, and even the relaxation of breed rules to permit controlled outcrossing”. Mange har forlatt “renraset-miljøet” før av liknende grunner. Så kanskje det er på tide at jeg og forlater sekten og står mer fritt og får slippe å forholde seg til de som mener de har rett til å skjelle ut folk for meningene deres. Jeg behøver jo ikke kvitte meg med de fine bikkjene mine!
Vis mer
Bilde: Jeg er med i en "raseklubb" Der får jeg av og til så øra flagrer fordi jeg ikke er enig i alle reglene som den type "religion" fordrer. Om det er tillatt å ha sine meninger i slike klubber også, selv om noen ikke liker dem, er jeg usikker på.  Jeg tilhører også et hundekjørermiljø, og der får jeg ofte undrende spørsmål om hvorfor jeg kjører med "renrasede bikkjer". Av og til lurer jeg på det, for jeg er i økende grad usikker på om det er noe lurt. Jeg liker hundetypen jeg har, og jeg liker klubbmiljøet, men IKKE det sære, kranglete og fiendtlige miljøet som ofte dukker opp.  Jeg er lært opp til å stille kritiske spørsmål til oppleste sannheter. Jeg er også opplært til at at det å ha meningsulikhet ikke behøver å være destruktivt. Jeg vet også at når folk ikke liker det man mener, så prøver de ofte å bruke hersketeknikker som diskvalifisering, uthenging og latterligjøring istedenfor å komme med saklige motargumenter. Jeg har skrevet en artikkel om dilemmaene til trekkhunden SH i et Hundekjørerblad. Mange har likt den, og syntes den er interessant. Noen legger meg for hat og vil ha meg ut av miljøet. Å stille spørsmål ved noen av de kjørereglene vi har pålagt oss selv, sees på som ondsinnet og negativt. Jeg er svært glad i sledehundetypen SH jeg, og har ikke tenkt å bytte. De fleste av mine er både stilt ut, løpskjørt og t o m Norsk TrekkhundChampions. Jeg har fulgt reglene svært nøye, selv om jeg ikke er ENIG i alle. Jeg blir splittet av å måtte forhole meg til to motstridende sett av verdier: NKK og NHF sine vektlegginger.......og hvordan man skal få fram gode nok siberians. Jeg liker alle trekkhunder, også de som ikke har de rette papirene. 
Å vise til disse dilemmaene er egentlig ikke farlig......... Blind rettroendhet er mye mye skumlere. Å se at enkelte individer i et slikt miljø heller vil ha deg ut av miljøet enn å være nysgjerrig på hvorfor du mener det du gjør,  er skummelt.  Det er mange mange mange som diskuterer hvor smart det er for moderne hundeavl at vi er så innmari selektive, både med større fokus på typehomogenitet enn diversitet, og med bruke av en liten andel av populasjonen i avl eller med vektlegging av feil egenskaper i valg av avlsdyr. Jeg har lest meg opp på en del genetikk, og er nødt til å spørre meg selv om det vi driver med er "lurt" i lengden, også når vi ønsker å bevare typen hund så godt som mulig.  Det er det en del forskere som også lurer på: les bare: "Dog registration rules have been rigidly enforced only for ∼50 years; prior to that occasional outcrossing was still possible. Evidence suggests that loss of genetic variation and high levels of inbreeding have adverse consequences for canine health and fertility. We have found that the loss of genetic diversity is very high, with many breeds losing >90% of singleton variants in just six generations. On the basis of these results, we concur with Leroy et al. (2006) that remedial action to maintain or increase genetic diversity should now be a high priority in the interests of the health of purebred dogs. Possible remedial action includes limits on the use of popular sires, encouragement of matings across national and continental boundaries, and even the relaxation of breed rules to permit controlled outcrossing".   Mange har forlatt "renraset-miljøet" før av liknende grunner. Så kanskje det er på tide at jeg og forlater sekten og står mer fritt og får slippe å forholde seg til de som mener de har rett til å skjelle ut folk for meningene deres.   Jeg behøver jo ikke kvitte meg med de fine bikkjene mine!
  • Fjern
    Nina SkramstadSkulle likt å tallfeste hvor mange av dem som kritiserer meningene dine som virkelig bruker siberianene sine til det de er født til.
  • Fjern
    Gro Britt SkarsethStå på videre du Johanne :-)
  • Fjern
    Johanne SundbyDette er svært interessant lesning, også genetikk. http://retrieverman.net/…/a-culture-that-worships…/

    retrieverman.net

    Let’s clear the air a bit. When a dog breed is put into a closed registry system, it has been decided to create a population of animals that has a population genetics structure that resembles that … Vis mer
  • Fjern
    Monica Alterskjær SundsetJeg er så enig med deg Johanne!!! Men jeg håper du ikke melder deg ut!! Du trengs der du er! Gleder meg til besøk!
  • Fjern
    Pia LykkeJeg er jo kun turkører og elsker hundene mine, men har trukket mig fra både dansk polahundeklub og DKK, men vil aldrig bytte ud hundene mine. Og da jeg ikke avler men bare køber en hund ad gangen har det givet en vis ro:-)
  • Fjern
    Anki ØdegaardHow people treat you is their karma, how you react is yours ;-) Bybrua heier på deg, Johanne!
  • Fjern
    Marianne LundDet er ikke mulig å holde siberians eller noen annen rase på samme måten som det ble gjort da hundetypen oppsto. Man må “late som”, gjøre det beste ut av det. Det er år 2014, og vi bor i Norge. Vi lar da ikke hundene våre ha det slik forfedrene til hundene våre hadde det. Det er ikke anderledes for siberians enn mange andre raser. Verden går videre og både hunder og eiere tilpasser seg nye forhold. Det må bli slik ellers så må man slutte med rasen, legge den ned. Denne diskusjonen innad i NSHK er lik den som foregår på malamute og grønlandshund. Stillere på samojed faktisk. Det handler bestandig om at alle skal gjøre det samme, og det samme er selvsagt det JEG mener ;-) Nytter ikke, ikke hos dere eller noe annet sted. Noen liker mora og noen liker dattera… veldig bra leveregel det :-)
  • Fjern
    Katinka MossinGjør som du vil. Ingen eier en rase. Avl på de hundene du mener er gode representanter for rasen din. Kos deg med hundene og gi blaffen i om du er den mest populære i din raseklubb. Det er der problemet ligger for oss alle at vi ønsker å være populære/likt/elsket. I raseklubber er ofte de mest høyrøstede folk ikke de samme som bruker rasen mest som de skal brukes. Hos NKK ser det ut som om mange i hierarkiet ikke lever i den samme verden som jeg (og sikkert du) lever i. Alle raser treger mange forskjellige eiere og gjerne med litt forskjellig syn, for å ta vare på genvariasjonene. Stå på :-)
  • Fjern
    Marianne LundJammen hvem definerer riktig bruk av en rase i 2014? Det går jo ikke an for vi er ikke fangere og vi behøver ikke hundene, strengt tatt. Det er hobby og da må det jo være slakk. Noen satser på LD, noen på sprint, noen bare på tur… Hvor mye tid skal man bruke på å diskutere noe som man aldri blir enige om?
    Som er apropos så slet Henrik VIII fælt med adelen på sin tid også, de hadde nemlig fått frem stående fuglehunder og Kongen likte egentlig best spaniels for det hadde franske kongen… ;-)
  • Fjern
    Kari Granaas HansenHusk at om alle tenker likt…tenker ingen særlig mye… Det må være rom for ulike synspunkter i alle miljøer. Problemet er vel at ting som skrives oppfattes veldig ulikt… Noe heter at man ikke skal stille KRAV til andre en seg selv…. Ikke lett det…tror nok at de aller fleste som driver med hund ønsker det beste for rasen sin. Ønnsker å forvalte denne slik den var ment å være…DET er nesten like viktig som å også tilpasse den til det samfunn vi faktisk har i dag, og ikke minst den framtida som ligger framfor oss. Verden forandres…menesker og dyr med den. Ildsjeler trenger man. Og dessverre så blir man og beleiret med noen få som kun er ute etter å finne feil ved alle andre, i alle miljøer. De som skriker høyest er ikke nødvendigvis synonymt med flertallet i noen klubber :) Stå på :)
  • Fjern
    Johanne SundbyTakk for kommentarene. For meg er det jeg skriver om reelle dilemmaer som jeg tenker mye på. De får konsekvenser i mitt daglige liv. F.eks: jeg har noen veldig gode trekkhunder som ikke har utseendet 100 % med seg, og noen ganske pene hunder som ikke trekker like bra. Jeg har tenkt å avle på min beste trekk-tispe. Valget jeg gjør speiler ulik prioritering i de to organisasjonene jeg hører til: NKK og NHF. Og valget jeg og alle andre gjør vil påvirke hvilke valg vi vil ha mulighet til å gjøre i fremtiden. Jeg er blitt en ganske ambisiøs hundekjører. Men jeg har LYST til å kjøre med gode siberians.
  • Fjern
    Katinka MossinVed slike dilemmaer pleier jeg også å velge den beste trekkhunden. Min raser er (og bør etter min mening fortsette å være ;-) ) en trekkhundrase. Har hatt utstillingschampions som aldri har blitt foreldre og jeg avler gjerne på en blåsløyfehund. Men jeg pleier da å prøve å finne en motvekt mot de feil jeg ser i min avlshund slik at jeg ikke dobler det jeg ser som feil, det som evt. gjør denne hunden til en “blå- eller gulsløyfehund”. Lykke til med kullet :-D
  • Fjern
    Kari Granaas HansenSlik er det uansett… Avl ER ett dilemma … Man må nesten alltid kompromisse med ett eller annet. Jo flere egnskaper man ønsker å vektlegge samtidig dess mindre avlsframgang får man…men oppnår en ting lettest om man vektlegger denne ene tingen. Om avl blandt ulike oppdrettere går i noen ulik retning er den lille fordelen at man har en større genpol for framtiden. Om alle avler på det samme krymper genpolen.
  • Fjern
    Toril Wiik JohansenIkke la noen som kun er ute etter å ødelegge få den gleden….
  • Fjern
    Marianne LundHvem som er den som ødelegger avhenger jo av hvem som ser det. Den andre parten vil garantert mene at den/de har rett og at Johanne ødelegger. Er jo dette som er det endeløse triste i så mange klubber. Alle klubber er like, uansett raser. Men det kan synes som om personkonflikter får bedre fotfeste i mindre klubber, det er vanskeligere for de som ser på raseklubb som en forlengelse av egen kennel å få rot i de større klubbene. Og slik er det i trekkhundklubber også. Overalt, hvor folk samles.
  • Fjern
    Kari Granaas HansenOg ikke minst må vi ha rom for at vi ikke har … eller kommer itil å få en perfekt verden… Vi gjør alle våre feil…og vil fortsette med det. Selv om vi helst bare vil gjøre “det rette” :)
  • Fjern
    Odd GulakerHvis man tolker rasestandarden slik fanden leser bibelen så kan det ødeleggende for SH, uansett hvilken type bruk man avler for. Rasestandarden er og skal være nokså romslig hos SH, i hvert fall slik den opprinnelig var formulert. Å avle på gode brukshunder som er innenfor standarden er vel det som kanskje fører til en del problemer hos enkelte, siden noen hunder tenderer til enten å bli for store i forhold til standarden, eller for små til å tilfredsstille oppdretters egne krav til høyde/vekt. Ofte hører jeg at hunden ikke er noen godkjent type utstillingshund, men en svært god trekkhund(?). Da vil jeg vise til Karsten Grønås som opp til nå har avlet de beste trekkhund SH’er i Norden for langdistanse (som også går svært godt på sprint/mellomdistanse), og i tillegg har gjort betydelige innhogg i premiebordet og Championater på utstilling med hunder fra sitt toppspann/oppdrett. Det viser at en ypperlig SH trekkhund vil plasseres høyt på utstilling så fremt dommer spiller på lag med rasestandardens intensjoner, og at de beste hundene faktisk er innenfor standarden på høyde og vekt, med noen hederlige unntak selvsagt (ikke alle dommere er like nøye på høyden på hunden mens andre går med millimetermål).
  • Fjern
    Odd GulakerPS! å være uenig er et sunt tegn. Hvis en forening/klubb/arbeidsplass bare består av ja-mennesker som er enige hele tiden, så hadde jeg blitt skremt. Det som er viktig er å holde diskusjon og uenigheter på et saklig og konstruktivt plan slik at det fører til noe som er bedre enn det var før.
  • Fjern
    Carina Nyman F. AlkvistDet är märkligt! Det jag läser här ovan är precis som det var för 30 år sedan!
  • Fjern
    Joakim VarvinHvis man ønsker gode trekkhunder hva skal man da avle på?
  • Fjern
    Su FieldsYEAH!!! I have been advocating increase in genetic diversity since I started my project 8 years ago bringing a Swedish male Siberian to North America. His offspring out of 2 North American bitches are brilliant. I put my money where my beliefs are also, breeding a Finnish bitch to a North American sire. It cost me a LOT of money, $10,000 because it was frozen semen, surgical. But, the offspring are wonderful and my puppies on the ground now are the next generation and very robust,healthy. Good maternal health and litter size of 7.
  • Fjern
    Bjørn KrystadOm det er renraset eller ikke har vel ingen betydning…så lenge den som bruker dem til det de skal brukes til. Det blir som Ola Dunk…noen liker Volvo andre liker Lada :-) Vi driver alle med den samma hobbyen/idretten :-)
  • Fjern
    Johanne SundbyJoakim, da skal man avle på gode trekkhunder………….hvis man vet hva det er da…. :-)
  • Fjern
    Johanne SundbyMen det er alt for langt mellom de virkelig gode trekkhundene i siberianverdenene. Det holder ikke at det bare er en kennel eller tre som avler systematisk på godt testede bikkjer…….vi har veldig lite å velge i og avlen er også veldig begrenset i omfang. Mye av de samme bikkjene/linjene som går igjen og går igjen. Å kjøpe et spann gode hunder kan en bare glemme, det blir for dyrt. De fleste som avler på siberians er ikke ute etter veldig gode trekkhunder, men satser på allsidige familiehunder eller utstillingshunder, så det er mer enn mange nok av disse i forhold til de GODE trekkhundene. En raseklubb skal drive målrettet avlsarbeid, men den skal også favne “alle”. For meg blir dette veldig vanskelige dilemmaer som gjør meg litt motløs.
  • Fjern
    Trond LerengJeg er uenig i at en raseklubb skal favne “alle”. En raseklubb har det kynologiske ansvaret for rasen, og skal jobbe for å foredle rasen i forhold til rasestandard og formålsparagraf. Jeg mener at en raseklubb ikke skal ta hensyn til de som ikke forholder seg til dette. Det dukker jo også av og til opp noen showsettere, men setterklubbene tar da overhodet ikke hensyn til disse. Hvorfor skal NSHK ta hensyn til folk som holder rasen for å drive med utstilling? Og nesten like galt blir det med de mest ekstreme racinglinjene, men det er tross alt noe bedre da de i hvert fall trekker. Jeg synes det er pussig at i deler av SH miljøet så er det tydeligvis helt greit å avle på hunder som ikke trekker, eller bare trekker litt. Det er til sammenligning ingen aksept for å avle på jakthunder som bare jakter litt.
  • Fjern
    Johanne SundbyHer er JEG ganske enig med deg Trond – raseklubben vi er med i har en formålsparagraf om å fremme trekkhunden siberian. Det er nok et stykke arbeid igjen før vi kan si at vi har det perspektivet i alt vi gjør. Miljøet har store kenneler som bare avler for salg, og der hundene ikke er testet som trekkhunder eller utstillingshunder. Vi har også for få trekkhundkenneler som avler og selger få valper til andre.
  • Fjern
    Marianne LundFormålsparagrafen er fin, men veien dit er det ingen som har svaret på. Man vet faktisk ikke hvordan man lager en god trekkhund genetisk sett og heller ikke hvordan man lager en god jakthund. Man tager en hund og parer med en annen, individavl, og håper det beste. Det er milevis og langt fra å satse på dette basert på tidligere god erfaring til det å kunne slå i bordet å si at slik er det. Og jakthunder som jakter bare litt – ja det er også et vurderingspørsmål. For hvem tester testene? Hvor mye ER avl og hvor mye ER miljø?
    En raseklubb avler ikke, det gjør oppdrettere. De som er svært interessert i å spesialisere seg innen konkurransehundekjøring, kan oppsøke trekkhundklubber også. Er man SH eier og vil være aktiv, kan man få i pose og sekk. Raseklubber er for alle som kan få medlemskap, og utseendet på hunden avgjør ikke. Takk og lov. NSHK er utad en klubb som ikke kan misforstås, det er hundekjøring over hele fjæla. Det blir mye storm i vannglass her, for det står nok ganske bra til i forhold til denne formålsparagrafen og de få som skiller seg ut, det får man akseptere for noe annet ville være unaturlig. Da snakker vi i så fall om sekt, hvis alle er like og gjør likt.
  • Fjern
    Anne Margrethe LundSjelden jeg leser om trekkhunder og avling av disse. men dette var interessant for en utenforstående også.Og litt skremmende, sett i et almenn-menneskelig perspektiv. Stå på, Hanne, er enig med deg :)
  • Fjern
    Steinar BergheimMan avler vel med det beste en rår over? Parring av gode trekkhunder har vel større sjans til å få gode trekkhundavkom enn en tilfeldig avl? Raseklubben er vel primært til for å ivareta rasen, sekundært en medlemsklubb for å oppnå dette.
  • Fjern
    Marianne LundDet “beste” vurderes av en selv, eventuelt i forhold også til test/konkurranse. Ingen har kvalitetsikret testene i forhold til arvbarhet, det du ser, er ikke nødvendigvis det du får. Den knallgode trekkhunden kan ha blitt det basert på noe annet enn goVis mer
  • Fjern
    Trond LerengDet er naturligvis alltid et samspill mellom arv og miljø, hvor eier utgjør en stor del av miljøet. Og i hvor stor grad man klarer å hente ut potensiale i en hund avhenger selvsagt også hvor dyktig eier er, men uansett så klarer man ikke å lage gull aVis mer
  • Fjern
    Steinar BergheimStår for det jeg skrev. Det er ingen oppdrettere som klarer å gå inn i genetikken og bygge en hund den veien. Når en har kjørt diverse tusen kilometer med en hund i trening og løp, og dulla og stelt noen år med den, så blir en kjent med hva den kan. EnVis mer
  • Fjern
    Johanne SundbyTusen takk for en spennende, konstruktiv og interessant diskusjon. Den blir jeg glad av. Jeg tror både det er sant at det er mye usikkerhet i avl, selv gode trekkhundforeldre kan få kull der noen er gode og andre ikke. Men gjennom tjue år har jeg sett Vis mer
Advertisements

femundløpet 14

Aside

mittspannodastartbilde

odastart

Vi har hatt noen fine løpsoplevelser med bikkjene, med Marte og Oda som kjørere. Marte Gausdal Maraton – halvmaraton, og Oda Gruveløpet og Femunden jr. Hundene er friske – glade – skadefrie og løpsrobuste, og oppfører seg prima. Oda på Femund jr ble forbikjørt bakfra av alle 600-startende, og det gikk flott. Det ble en røff tur med mye vind, som spannet taklet flott, Nenana går og går og går, og tok Oda gjennom føyke og snøfokk. Hun plukket opp 3 biuvakk-hvilende -spann på fjellet og fikk dem til mål. Vi møtte dem for sikkerhets skyld på veipasseringa, men Oda vile videre selv om været var litt røft. De kom i mål, alle sammen. Oda vant både best dogcare og sportsmanship, og golden harness til Nenana.

Nå er alle på vei til Røros for å kjøre nok et løp.

Men ikke matmor da.

Genetikk til besvær?

Aside

Sajo with sunglasses © Sanne Karlsen

Sajo with sunglasses © Sanne Karlsen

Dette sier min veterinær. Han er en klok og erfaren mann. Svært flink med hunder, også trekkhunder.

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-ha-slutt-pa-rasehunder-1.11364511

Han tar opp et viktig dilemma. Vi ønsker oss gode hunder. Gode på den måten at de er pene å se på (for oss), har harmoniske kropper som beveger seg fint, har de riktige bruksegenskapene, et trivelig gemytt, er sosiale og friske.

Akkurat som vi ønsker oss som mennesker. Pen, kjekk, sunn, frisk, muskialsk, smart, gløgg, snill, med språkøre, kunstneriske evner, god til å regne og god til å løpe…..selvsagt helt uoppnåelig å få alt i ett… :-)

Kunnskap om avl, genetikk, dyrking av spesielle egenskaper, avling på god genetikk, gentesting, screening for sykdommer som er arvelige, ideer om “ren” og “uren” er både nyttig og farlig. Ekstrem fokus på avlbare ønskede egenskaper – spesielt hudfarger – i mennekseslekten har ført til grusomme konsekvenser som vi alle kjenner til. Det er vi heldigvis litt forbi, selv om noen fremdeles setter en type mennesker over andre. Den beste avls-seleksjonen er den som skjer der vi ikke blander oss inn, men Darwinistisk avl foregår bare i naturen, og med STOR dødelighet i avlens avkom for de som ikke når opp. En fisk gyter 10 000 vis av egg, og passer ikke på yngelen sin, men bare en brøkdel blir til voksen fisk. Elefanten føder en unge etter mer enn et års svangerskap, men passer på den som en smed…….

Det vi bruker i hundeverdenen: “ren rase” er et kunstig begrep. Det vi snakker om er ikke “renhet”, men en selektiv avl fra mot mest mulig forutsigbar typelikhet. En art er en begrenset genetisk enhet, en type er noe annet. Man kan lage nye typer innen arten, og det har vi mennesker jammen gjort da vi begynte å blande oss i hundeavlen. Men selv innenfor en TYPE eller rase hund, bør det være rom for stor variasjon. Jeg ser på de huskiene jeg har her i gården: Noen er brune, noen er svarte, noen er lyse, noen er spraglete, noen har brune, noen har blå øyne, noen er store, noen er små, noen har tjukk pels og noen har tynnere……felles for MINE hunder er at alle er registrerte huskier og ser ut som det på flest mulig måter, og at de er sosiale og har glitrende gemytt, og at de liker å løpe på tur. De to siste tingene har de og genetisk anlegg for, men det må også fremelskes gjennom eksponering og trening.

Jeg har altså noen kjepphester, og er og har vært skeptisk til en del av det som skjer innen “raseverdenen”. Jeg er ikke imot at man fører stambok. Det er fint, det gir oss oversikt. Jeg er ikke imot at man avler hunder med noen klare egenskaper, det er fint, for jeg liker brukshunder som passer til det livet jeg ønsker med dem (“en sterk og sporty og sunn trekkhund…”). Jeg er ikke imot hundeutstillinger som noe som er gøy, inkluderende og show……….MEN

Jeg synes at det blir feil når slike ting som utstilling blir en “mal” for avl:  altså ikke lenger blir en utenfrabedømmelse av “rasetypiskhet” innenfor en vid standard, der også andre egenskaper enn utseendet teller med, men et mål i seg selv. Mennesker er forfengelige som bare det, og de mest forfengelige og pengegriske av oss burde holde seg langt unna avl! Og utstillinger burde fokusere mindre på “vinnere og glamor” og mer på deltagelse og miljø for de som liker en hundetype…..littt lav dørteskel, liksom?

Jeg  er veldig veldig glad i hunder og jeg er glad i det flotte miljøet vi har i Huskyklubben. Jeg er ikke glad for at “alle” skal avle på kreti og pleti, jo mer jeg vet om avl, desto mer restriktiv blir jeg…..jeg ønsker meg kvalitet hos mine egne hunder, men kvaliteten ligger i å ha en hund jeg triives med, en som kan brukes til det jeg ønsker å bruke den til,  og en som ikke ruinerer meg med veterinæromkostninger. Mine hunder er ikke alle “utstillingsvinnere” – men de har vunnet mitt hjerte! Jeg har TO av ti jeg tenker jeg kan avle på, at det vil gi avkom jeg slev ønsker meg……vi får se!  Jeg går ikke så langt som min veterinær, at jeg vil avskaffe rasehunder. Men jeg vil ha mye videre kriterier for avl og preferanser, og mye mer kompetent avl. Jeg er som mange vet skeptisk til “soveputer” som usikker screening for egenskaper som har kompleks arvelighet (noen av de testene vi bruker har rett og slett for dårlig prediksjon – og andre observasjoner kan være vel så vesentlige. Og mange lidelser har ikke nien effektive tester.  Samtidig som jeg mener at kunnskap om genetikk og arv er et must i hundeavl. Alt for mange tenker bare pelsfarge……

Jeg er også opptatt – svært opptatt – av sosialisering og opplæring. Jeg har lest VELDIG mye hundebiologi, sansebiologi, opplæringspsykologi, kommunikasjonsvitenskap. Sånt er jeg opptatt av som fagperson også. Jeg er og blir en teoretiker som finner ting jeg kan anvende i praksis.  Jeg har lest mye om adferds-modifisering hos dyr, og er vel mest glad i Karen Pryor for innsiktsfulle forklaringer om hva som virker: positive forsterkninger og eventuelt “shaping” av adferder…..koblet til innsikter om hva bikkjer faktisk SKJØNNER!  Jeg klarer ikke være helt konsekvent i min praksis……..men jeg blir varm om hjertet når lederhunden min faktisk har “skjønt” hva jeg venter av ham og utfører det han skal uten at jeg behøver si noe som helst…….

Jeg bruker mye tid sammen med hundene mine. De er inne etter tur, og jeg forsterker tilknytning veldig mye. Jeg vil ha hunder som fokuserer på meg, og som liker folk! Især barnebarn. Det genetsiek er der, hunder er født med “flokk-gener”. Hunder må preges og sosialiseres mens de er små, mens hjernen bruker de tomme rommene til å lære det vesentlige i de livene de skal føre.

Derfor starter jeg tidlig med det som er viktig for oss: tur, trekk, kos, mat, kjøre bil, kjøre tog, …………sove ute, snø, vind, bli undersøkt over hele kroppen, løftet, …ja du vet.

Jeg er ikke noen ekspert på noe av dette. Men jamen har jeg fått mye morsomt å sette meg inn  i.