………. kranglebøtte! Jeg? Jadda, krokodille f eks.

hjemme i skogen 2012 009valp i hus 002

Allsidig aktivitet med siberians er aldri feil. Kjempegøy at folk gjør masse ulike ting med bikkjene, bruker dem, lærer dem å kjenne. Likevel er det enighet om at trekkhundtester som skal si noe om SH’s brukskvalitet formelt – og mange mener at det skal være det viktigste kriteriet for “veldig bra hund” – altså championatene. Men det betyr ikke at man ikke skal BRUKE dem til alt mulig, og at bikkjer som IKKE når opp på testene (bruk og utstilling) er verdiløse. De er brukandes til det man vil bruke dem til. Og det er mange, mange bruksområder. Tur, kløv, sykkel, sparksykkel, vogn, ski, slede, kickspark, sofahund, barnevakt, kosebamse. Det vil likevel alltid være slik at man er uenige i utallige ting som skjer i en klubb der alle skal være med. Hvis alle som er uenige med flertallets mening trekker seg ut og følger sitt eget hode; er det ikke så lett å opprettholde noen som helst vedtak. Litt struktur må klubber ha. Få lov å lede seg selv.

Jeg tror nesten to tredjedeler av de forslagene jeg har kommet med i NSHK er stemt ned, noen stemmer ned forslag fra meg bare fordi de er fra meg, fordi jeg er en tydelig og litt kontoversiell stemme i miljøet. Det får bare være slik. Demokrati er demokrati, og diskusjon og meningsutveksling er en del av det – Klubben er overordnet individet, og klubben gis noen mandater av de mest engasjerte, de som “gidder” eller vi være med på styre og stell.

Klubben lager også en god del sosialt lim, og inspirerer folk til å prøve nye ting med hundene sine. Det har jeg selv sett i løpet av alle disse årene. Vi møter enkelthundeiere, tar dem inn i “flokken” og vipps, (ikke betalvipps) så har de fire bikkjer og kjører slede. Nesten alle jeg har blitt venner med de siste årene har kommet den veien.

AV OG TIL BLIR DET VARIGE VENNSKAP UT AV DET, SOM NÅR FEM HUSKYFAMILIER KOMMER PÅ BESØK DER JEG HAR HYTTE, OG SÅ KJØPER HYTTE I SAMME OMRÅDET OG BEGYNNER TRENE SAMMEN. KJEMPEFINT! KOM OG BLI MED.

Joda, det tar av og til litt overhånd både den positive – som over  – og negative veien.  Folk blir uvenner, slutter å “like” hverandre, tenker at “en som mener noe annet enn meg – sånne ekle ting  – må være en drittsekk”. Lager egne, nye gjenger og grupper. Misliker og kjefter og kjekler. Aldri “jeg som provoserer, bare de andre”……. Det ER forskjell på å mene noe og å si stygge ting. Jeg kommer ALDRI til å synes at små kortbeinte utstillingshuskier som går sakte sakte i spann og har den spesielle formen for “extended gait” som noen viser på utstilling er slik SH skal være. At noen vil ha slike siberians er meg nokså likegyldig, folk må ha det de liker; men jeg synes ikke de skal få være det vi viser fram som “gullstandarden” og jeg synes ikke det er de som skal vinne på utstilling. Men det gjør de.  Derfor de avles slik tror jeg.   Sånn er det med mine og – de holder ikke mål (“langbeinte, digre slamper med for kost pels og for rask fart – ligner alaskahuskier”) og de vil for det meste aldri nå opp på topputstillinger. Helt greit, de er først og fremst avlet for å konkurrere i spann, det jeg er mest interessert i. Jeg har ingen utstillingsambisjoner lenger. Det holder å forsøke å henge litt med i trekkhundmiljøet, ikke bli helt akterutseilt på løp. Jeg er ikke “hundekjører light”. ….. Jeg har av og til AH i spannet og ser at de beveger seg bedre, ledigere, holder noe høyere fart med samme anstrengelse. Jeg vet at jo lenger distansen blir, jo mer kommer SH sine egenskaper til sin rett, men de vil sjelden  bli like gode som de beste AH.  Hvis man IKKE leter etter gode trekkegenskaper kommer man ikke i nærheten en gang.

Siberian Husky blir for mange en annerledes livsstil enn den nøkterne trekkhundstilen jeg må legge meg på. Man dyrker “valpekos”, diller og daller og svinser og svanser, og pynter og grer og føner.  Sjekker alle mulige helsestatuser med tester jeg ikke tror på verdien av, og selger hele pakka. JEG er ikke der og skal ikke dit. Jeg er i den ekstreme delen av SH som heter langdistanse. Og der liker JEG å være: slitne, møkkete, varme, glade bikkjer som har masse appetitt, masse muskler og lite bling. Ditto for meg selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og så er det mye diskusjon. Det må det bli. Vi kommer ikke til å bli enige. Skal vi det, må enten de som kjører bra med bikkjene gi opp den ambisjonen (selv synes jeg det ville være et stort tap for SH at vi som kjører ganske bra gikk over til AH); eller de som stiller ut de utstillingstypene må se seg om etter bedre bruksegenskaper. Det gjør de nok ikke.

Det er mange ganger jeg tenker; Nei, dette er rett og slett bare ikke verdt det……..Men: Vi SKAL ikke mene det samme, alle sammen, vi skal finne konsensus eller noe de fleste er enige i. Mange forveksler det å være uenig, med det å være slem eller ugrei. Det er ikke fullt så bra. Man må tåle å høre at folk synes det en farer med er vås, men synes man det ikke selv, så får man holde på argumentet sitt. Kravet om at “alle skal aksepteres” er ikked et samme som at “alt skal godtas” eller at man skal slutte å si meningen sin. Det ER mange meninger i huskymiljøet. Å skylde på “de andre” for at det blir krangel er bare tull. Si hva du mener selv, ikke hva du mener om andre. Hva bør kravene til en god SH være?  Huskylivet er uansett IKKE verdens navle ……

Advertisements