Nordaførr

Jeg bodde i Tromsø før. Liten fin by, oversiktlig, vakker natur, fin konkret jobb. Masse turer, mange venner. Faglig interessant. Men det ble ikke til at jeg ble. Valg man gjør. Jeg fikk drømmejobb i Oslo og flyttet tilbake.

Livet består av veldig mange valg. Nå, når jeg er her igjen, på et litt lengre hverdagsopphold, tenker jeg at jeg kanskje angrer, kanskje ikke. For det har vært masse spennende i de tjue åra. Trekkhunder. Global helse, Blikket på verden, kjennskap til Afrika, fattigdom og utvikling.Studenter, venner, kollegaer. Stimulerende, politisk, faglig.

Jeg bodde i Texas fra 1969 til 1970. Brytningstid, Vietnamkrig, Politikk, Raseskiller. Hippiebevegelse og popmusikk. Pizza og Dr. Pepper.Rasende ung jente som kom hjem til Norge med et engasjert sinn. EEC kamp, klassekamp, Vietnamprotest.  Jeg har vært tilbake mange mange ganger, etterutdanning, vidunderlige reiser til vakker natur, besøkt et utall av nasjonalparker og indianerreservater, og samvær med folk som er blitt mine aller beste venner. 4 generasjoners feltarbeid i en annerledes amerikansk familie. En unik reise i en verden i endring. Jeg er hjemme der og, i det lille huset på farmen, i den lille landsbyen, i den byen – San Marcos – som var kulissen for filen “Boyhood”. Litt av mitt liv også.

Og så Gambia. 22 år med besøk i en liten urban og slumbasert landsby, og et helsesystem i endring; der jeg har gjort feltarbeid, fått venner, sett på helsetjenester for mor og barn, levd enkelt, spist lokal mat, diskutert lokal politikk, vet hvor man skal gå får å fikse DET, kjøpe ditt, spise datt, komme seg DIT. Føler meg trygg, og gjenkjent. Har kjent  fire barn jeg har fulgt inn i voksenlivet. Sett lokale skikker, muslimsk dagligliv, skolegang og helsestasjoner. Og danset på stranden til Afrikansk musikk og matet apekatter og krokodiller. Jeg KAN Gambia også. Det endrer seg der og, men det går ikke så fort.

Tromsø er også endret. Større, mer moderne, masse byggevirksomhet. Ekkoet fra polarhistorien og fiske ved kysten, samedilemmaer og nordkalotthandel er gjemt mellom nye hoteller som reklamerer for nordlys og midnattssol; som om det var noe nytt. Gourmetmat fra nord men også importerte varer fra hele verden. Men fjellene og havet er der enda. Fjæra har flo og fjære sjø. Fuglene bråker som før. Noen av vennene finnes også, å ta opp tråden er som å ha flyttet i GÅR. Tromsø er en by jeg trives i. Oslo er det ikke, selv om jeg er derfra, vokste opp der, lever der. I Oslo flykter jeg hjem, til skogen og oversikten. Eller jeg stikker av, som nå. Til hytta, til Bakau i Gmabia, Afrika, til Martindale i Texas,  Kanskje det er slik at jeg har det best i små miljøer? Her i Tromsø har jeg familie, bror og hans kone og barn. Kjent dem lenge også.

Unasett. Å kunne se steder over tid. Å ha anker ute der det er godt å være. Å se at utvikling kommer så sakte og så fort; og at det er noe som består likevel?

 

Advertisements