Da utvider vi blogginga

Jeg har mer på hjertet enn bikkjene, selv om mye av det andre ligger i hjernen. I og med at jeg er mye hjemme alene om kveldene, takket være min sære hundehobby som gjør at jeg holder hus langt inne i skauen, og ikke plages med krav fra tidligere og nåværende feller og avkom, så lever jeg mest på nettet. Nå ja, ikke bare der da……og så sier venner at jeg har lopper i blodet. Men det er ikke sant. Jeg bare er på farta. FORT er slagordet mitt, kort vei fra tanke til handling. “Det blir sikkert bra” enten man tar lys gråblå eller lys grågrå maling på golvet……selv om det er en av de to fra før. Sakl vi dra ut og trene sier jeg og sekundet etter er støvlene og refleksvesten på. Jeg har aldri tatt mål av med til et A4 liv, jo mer A4 desto sikrere er det at jeg er et annet sted. Ritualer tiltrekker meg heller ikke. Men jeg tenner ikke på oppussing, merkevaremøbler, vinmerker ingen har hørt om før, middager det tar fire timer å lage, eller helt nødvendige byråkratiske regler for høyere undervisning og automatiserte gratulasjoner på Face. Derimot er jeg glad i å ferdes på vann med liten bår (les kajakk, kano) i tillegg til bikkjespann da. Sparer mye tid på å ikke se TV, tid jeg kan bruke på f eks å lese gode bøker.

Akkurat nå har jeg vært alene med bikkjer, bær og pc i skauen noen dager, og forsøker skrive noe vettugt om “Quality of Care” som teroretisk begrep og forskbart fenomen. Avsporingene er u-utholdelig mange.

En av avsporingene er bøker jeg synes det er fint å lese. De siste, Max, Mischa og Tetoffensiven var på tusen sider og verdt hver eneste side. Tensjonen mellom norsk bakgrunn,utvandring, Vietnamkrig og norsk og amerikansk politikk er fasinerende. Jeg har levd midt oppe i det. Fra 1969 til i dag har jeg fulgt en famile jeg er glad i – bodd hos og reist med og diskutert med – i Texas. 4 generasjoner og et tusenårsskifte.

I juni var jeg i Myanmar. Her er en barnehage for ansatte på et Universitet. Viktig kvinnesak

sommeren 2016,huawai 141.jpgtexas16 026.jpg

Her er min amerikanske familie. Den eldste døde i fjor: Mantie Autry. Her er et maleri av en som jeg synes ligner min far: en gammel man som holder på tiden…..

 

texas16 004.jpg

Jeg får tiden til å gå jeg da.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s