Kennelklubb og “rene raser” ut…..Så hva er galt?

Jeg har rett og slett gitt opp å være en del av det mest trofaste heiagjengen på “renrasede bikkjer” og Kennelklubb sekterisme. For det første: jeg liker ikke rasebegrepet. “Raser” i Norge  brukes om det som kalles “breed” i engelskspråklige land. Jeg er – på det mennekelige plan – ihuga antirasist. Jeg liker ikke diskriminering på bakgrunn av hudfarge, øyenfarge, etnisitet eller språk i menneskeslekta, og jeg ser at den del av retorikken fra menneskenes rasistiske historie fremdeles henger igjen når man snakker om raser hos hunder. “Renrasede” som vokabular peker mot at noe ikke er rent, det sier at noe er renere og penere og riktigere enn noe annet, og slik er det ikke. Det vi kaller “ren rase” er hunder som er registrert i Kennelklubbens stambokregister etter deres form for typebestemmelse. De har også bestemte trekk som er knyttet til typebeskrivelsen eller det man kaller standard. Disse tingene er menneskeskapt, og fremstår i kennnelklubben som nesten uforanderlig. Jeg like rå bruke betegnelsen “type hund” og ikke rase.

Jeg er for å bevare ulike typer hunder, især i forhold til funksjon. Da er et stambokregister helt okay å ha. Jeg LIKER typen siberian husky svært godt, og det er og bør være en funksjonell trekkhund med godt gemytt og hensiktsmessig bygning og utseende. SH har en standard som er beskrevet og endret flere ganger i historien, og det er veldig mange ulie toolkninger av denne standarden. Utstillingsfolk hevder at deres versjon av standarden er best, lang distanse trekkhundfolk har en annen vri, og sprintkjørere kanskje en tredje. Alle hevder med stor tyngde at man må avle SH “innen standarden”; men meg bekjent er det ingen enhetlig tolkning av hva dette innebærer. Jeg tenker at siden det er mange tolkninger, kan vi leve med ganske mange varianter av SH uten at typen derved forringes. Det som er mer synd, er at typebestemmelsen sier så lite om funksjonaliteten, Dvs. testing av de faktiske bruksegenskapene. Det finnes i dag varianter av SH som nesten ikke trekker og som løper dårlig. Min ideelle SH er en litt langbeint, godt vinklet siberian som ikke er for liten, og som står distansen ut, med et lungt gemytt og godt arbeidshode. Mine egne SH ser ut som SH, men de er nokså ulike. Det er helt okay. Men når man i “renrasetmiljøet” kommer med spydige kommentarer om utseendet til andres bikkjer, er det en sneverhet jeg overhode ikke abonnerer på. Jeg er for toleranse og nysgjerrighet framfor rasepoliti virksomhet. Samtidig er jeg ikke for at det skal avles på kreti og pleti. Avler man mye, er både god bygning og brukstesting et must. De som synder mot dette har ikke min respekt akkkurat.

Jeg er heller ikke for at man skal snevre inn sitt trekkhundengasjement til kun å teste ut SH mot andre SH. Å IKKE være en del av det store hundekjørermiljøet, men heller skape sin egen lille snevre verden med egne klasser – egne løp – og t o m en egen organisasjon, synes jeg er ødeleggende. Man får ikke bedre hunder av å teste dem ut bare mot andre middels gode hunder. For å få folk til å kjøre løp må man lage lavterskelløp, låne bort bikkjer, og inspirere til deltagelse. Medaljekåthet er overflatisk, reell erfaring er det som skal til. En klubb kan holde rede på sine medlemmers prestasjoner og berømme dem internt. Hvis vi melder oss ut av hovedstrømmen i hundekjøring vil vi meget raskt bli enda mer akterutseilt. Det er i de miljøene løp skapes, erfaring høstes og grenser sprenges.

Det siste jeg er irritert på er gjenopptagingen – for n-te gang – av den hersens ZERODEBATTEN. Man snakker om å kunne legge ting bak seg. For mange år siden vedtok NSHK og NKK at den debatten legges død. Likevel er det noen som ikke kan la den ligge. Det skaper en splittelse i miljøet på bakgrunn av en gammel og bitter strid som har ødelagt enormt mye. Nå må folk gi seg. Jeg legger meg ikke opp i hva folk avler på eller importerer.

Men hvorfor gir jeg avkall på æresmedlemskapet mitt på bakgrunn av disse små tingene?

Jeg ønsker meg et siberianmiljø som er aktivt, som stimulerer til hundekjøring og sykling, turer og aktivitet med bikkjene, som lager lokale og nasjonale samlinger der folk har det moro, der konkurransene mest er uhøytidelige, der barn kan prøve seg, der folk som ikke bare har registrerte bikkjer kan få kjøre løp, der utstillinger ser mest på funksjon og bygning, der ting diskuteres, nye ideer fremmes og ingen ting er dogmatisk og strengt. Jeg ønsker mye større fleksibilitet enn det NKK medlemskap byr på. Jeg ønsker også at vi åpent snakker om hva ulike strategier for klubben fører til i forhold til hundevelferd og glede. Jeg synes vi skal ha et kritisk blikk på avl, og oppfordre til kvalitet i all avl. Jeg ønsker å utfordre NKK på noen av de verste konsekvensene av deres politikk i forhold til utstillinger. Jeg ønsker et åpnere forhold mellom hundekjørere med SH og hundekjørerorganisasjonene. Jeg ønsker ikke særfordeler eller særbehandling av oss med SH. Jeg ønsker ikke at vi med SH ser ned på de med andre trekkhunder fordi de velger å stå utenfor NKK. Vi velger registrerte hunder med de begrensningene det medfører, men det gir oss ikke noen rettigheter UTENFOR vår egne organisasjon. NKK medlemskap gir rettigheter innad i NKK bare. Som medlemmer av lokale hundekjørerklubber har vi rett til å beslutte ting i de organisasjonene, men ikke som klubb.

I de siste to åra har det blitt klart for meg at noen i NSHK gjerne vil kneble meg. Jeg har for frie og kritiske meninger og argumenter. Det har vært kjørt både åpne svært usaklige kritikker som IKKE retter seg mot det jeg faktisk mener, men det folk gjerne vil at noen skal tro at jeg mener. Det har vært laget en aksjon bak kulissene for å bli kvitt meg, og sette klubben inn med mer «rettroende» personer. Det har vært sagt svært lite ok ting på private meldinger til meg, og på Facebook. Det er dannet fraksjoner som møtes, snakker i telefoner og mailer hverandre hyppig der min person er omtalt på lite okay måter. Jeg har ikke sansen for slike klubber. Kan man ikke diskutere grenseoppgangene i det man holder på med på en god måte, være lyttende og udogmatisk og respektere at det faktisk ikke finnes EN riktig mening, stagnerer det hele. Jeg vil ikke være æresmedlem i en klubb som jeg synes igjen lukker igjen mot verden istedenfor å utvide seg. Jeg har det fint med bikkjene mine, vennene mine og trekkhundklubben min. Jeg har jobba i årevis for å få enn åpnere klubb, mer interessante diskusjoner, og bedre løpsresultater. Nå har jeg nesten mistet interessen.

Advertisements