hva mener egentlig Inni Granskauen?

En liten oppklaring.hamarløp 008
Noen mener at de vet hva jeg mener.
De leser ting jeg har skrevet – og på en slik måte at de tolker det med sin måte å tenke på. Dem om det. JEG vet hva jeg mener.
Jeg liker ikke å bli hengt ut som “ekstremist”, ikke er jeg det, og jeg tror ikke klubben min ville gitt meg æresmedlemsskap om de syntes jeg var det. Jeg er faktisk ganske aktiv i klubbens hovedaktiviteter, løp, samlinger, rekruttering og utstilling, og diskusjoner om hundetypen vår, avl og fremtid. Jeg har vært med i nesten 20 år, og det har fått meg til å stoppe opp og tenke en del. Jeg er hundekjører. Jeg liker bikkjene mine, men jeg synes ikke jeg får det godt nok til. Vi har kjørt mer enn de fleste, og hundene er godt trent, rutinerte, glade og flotte, og friske og pene, men de er ikke helt raske nok til å tilfredsstille løps-kravene mine. SELV om sju av dem har trekkchampionat. Så hva nå? Hvor bør jeg gå? Over til alaskahuskier? Bedre avl? Senke ambisjonene? Bruke spannet som rookie spann for unge folk? Bygge miljø og ha det gøy, men ikke konkurrere? Mer tur? Vet sannelig ikke hva det blir til. Men jeg er mindre glad over livet med bikkjer enn før. Det skyldes noen menneskene i deler av miljøet.

Jeg er vant til å stille kritiske spørsmål, jeg er forsker, nysgjerrig og ikke spesielt autoritetstro. Jeg liker ikke dogmer, og er lite religiøs. Raseklubber er kanskje ikke akkurat noe for meg, men jeg følger reglene. Jeg er for demokrati, og at generalforsamlinger skal fatte de vedtakene man skal jobbe etter. Ikke Facebook. Jeg har levert mange forslag, noen er godt mottatt og noen forkastet. I positiv retning har jeg initiert trekkhundprøven, sørget for rekruttløp for alle på samlinger, og tatt initiativ til høstsamling på snø, og aktiviteter i lokallag. Og skrevet side opp og side ned i klubbens organ, Huskybladet. Akkurat nå har jeg gitt opp. Jeg gikk lei, for mye sutring og klaging. For lite glede. Dette er en hobby, vi skal ha det gøy. Vi kan diskutere s fillene fyker, men det finnes ikke riktige og gale meninger her. Jeg er ikke en drittsekk selv om jeg har meninger du ikke deler…..

Jeg er for ytringsfrihet, også i lukkede kretser. Jeg tror ikke på noen oppleste og vedtatte sannheter.

Men for å være konkret:
Jeg mener ikke at man skal blande inn alaska husky i siberian husky for å få bedre trekkhunder. Jeg har ikke gjort det og tenker ikke gjøre det. Jeg er ikke for det en gang. Men: Jeg tenker at det er noe man hypotetisk kunne diskutere, dersom ukyndig eller dårlig fundert avl gjorde at alt for mange siberian husky ikke trekker lenger. Huskyer skal trekke bra. Spørsmålet er også relevant fordi noen påstår at det for ca 30 år siden ble innført noen siberians til Norge som er påstått å muligens (sier og skriver muligens) ikke egentlig være siberians. Til det har jeg noen ting å si: anklager om fusk er bare anklager. Påstander om at disse hundene ikke er siberians er bare påstander. Ingen av hundene er avregistrert eller krevd avregistrert. I det systemet vi holder på med er man ENTEN registrert som siberian, eller ikke. Det finnes ikke noen mellomting. Og OM de som mener at dette var juks har rett, så har det ikke noe å si for dagens siberians. Tretti år gjør noe med genene; hvert kull endrer gensammensetningen fra generasjonen før. Man kan ikke spore enkeltgener tretti år tilbake i tid. Derfor synes jeg man skal slutte å breke om det. De eneste som tjener på det er de som vil «selge helt rene siberians» som et alternativ til det vi andre har. Som OGSÅ er helt rene siberians, om det er viktig.
Jeg mener at siberian husky ikke er verdens beste trekkhund. Jeg mener det med litt vemod, for jeg skulle ønske de var bedre. Noen er gode, mange er det ikke. Jeg mener det hører med til «standarden» at de skal være gode trekkhunder. Jeg synes vi skal jobbe mer for å bevare de egenskapene enn alt som har med eksteriørstandard å gjøre. For å få til en god trekkhund, må man kanskje i en eller to generasjoner bruke bikkjer som er gode til å trekke, men ikke perfekte ellers.
Jeg mener det går an å drive med siberians og samtidig beundre og lære fra hundekjørere som kjører andre typer hund. Jeg liker ikke egne klasser for mine hunder. Jeg liker å være med i miljøet, konkurrere på like vilkår, ha noe å strekke meg etter. Jeg mener det går an å ha verv i klubber for rasehunder selv om man ikke er superopptatt av hundens utseende, men veldig opptatt av funksjon. Jeg mener at noen former for hunde-fesjå, alias utstilling, gir oss feil fokus i oppdrett, og at det er noe vi må diskutere.

Jeg diskriminerer ikke mot enkelte linjer eller kenneler. Snarere tvert om, noen av de som sier jeg diskriminerer har jeg både intervjuet og skrevet om i diverse medier. Men jeg er ikke over alt og kjenner ikke alle som driver med siberians. Jeg har mest kunnskap om og kontakt med de som er vennene mine i miljøet, som har driftet klubben og vært på arrangementene. De som føler seg utelatt kan jo ta noen initiativ selv. Jeg er dypt skuffet over at så få av de som har vært med i miljøet før i tiden, har så lite å komme med til oss andre, f eks til blader vi gir ut. Noen kommer bare med noe når de er uenige i det vi andre sier.

.

Advertisements