Hyggelig omtale

nenana

Nenana (M.Lund, foto)og de andre av mine hunder er trekkhundchampions. 7 av dem. Noen lurer på hva det er og hvorfor jeg fikk det.
Robert Hallingfoss spør: “Hva er trekkhundcampinjong? En fin trekkhund? En skadefri hartarbeidene hund som spiser godt, hviler godt, en kommandoleder som tar deg over veipasseringen med samme selvfølge som den drar spannet gjennom kuling å fok? For det burde det kanskje vært?”
Geir Wiik sier dette: “Dette synes jeg faktisk høres ut som noen av Johanne sine hunder. Det er få hunder som går flere løp enn hennes med forskjellige kjørere uten skader, hun har ledet Robert S gjennom stormen, og tror hun aldri har fått tilsnakk av noen veterinærer fordi de ikke har spist og hvilt bra nok. I tillegg har hun og bikkjene hennes løpt fra mange alaska kjørere som tydeligvis kan lære noe av dama og bikkjene hennes. At dette premieres hos SH er ganske greit synes jeg”

Står litt i kontrast til noen medlemmers ønske om å få meg vekk fra NSHK klubben fordi de mener at JEG mener ting som de ikke liker. Jeg synes man skal ha ytringsfrihet også i lukkede klubber som Kennelklubben. Uten ytringsfrihet ingen diskusjon, ingen framgang.

Det jeg mener er veldig forskjellig fra hva jeg gjør. Jeg har fulgt reglene til punkt og prikke, og altså klart å få noen champions i det systemet. Likevel er jeg av og til i stuss om jeg hører hjemme i et så snevert system. Og det kan jeg ikke la VÆRE å undre meg over……Image</p

Under har jeg trykket den artikkelen som jeg skrev i Hundekjøring, der jeg undrer meg på om vi har gjort det riktige, det som yter den flotte hundetypen vi forvalter rett. Om det er mulig å bevare og utvikle det den er, som trekkhund.


Veterinær Berge delte noen tankevekkende observasjoner med oss i Hundekjørings siste nummer. Ekstra tankevekkende er det for de av oss som forsøker å bevare trekkegenskaper i en hundetype som for lengst er forbikjørt av moderne trekkhunder. Man kan selvsagt spørre seg om hvorfor man gidder, når man likevel ikke kan vinne noe som helst med denne typen bikkjer. Men la gå, noen av oss liker typen, og velger å bevare den. Legg merke til at jeg hverken bruker begrepet «rase» eller «ren rase» om fenomenet. Å operere med rasebegreper innen en art mener jeg er foreldet og til dels også diskriminerende. Ingen hundetyper er renere (og dermed bedre) enn andre. Men det finnes ulike hundetyper. Mange av de «rasene» som nå er registrert i kennelklubbene stammer fra ulike funksjonelle hundetyper som er egnet til forskjellige bruksformål. Setterne er gode fuglehunder, retrieverne henter jaktbyttet, border collie gjeter sauer, og dachser er hi-hunder.
For den eneste kennelklubb registrerte hundetypen som virkelig kan konkurrere i dagens lange hundeløp har den historiske bakgrunnen vært en liten, godt pelset, energinøysom og rask polar trekkhund, grei mot folk og flokkmedlemmene sine, fin mot barn som de ofte delte natteleie med på tundraen i Sibir, lojal mot eier, og lettløpt i kalde klima. Denne hundetypen utviklet det man kan kalle funksjonell anatomi, gjennom Darwinistisk seleksjon. Rent eksteriørmessig er den nokså lik sin genetiske bror ulven, men mindre og mer sosial er den jo. Mange av dens fortrinn er egenskaper som gjør det greit å overleve i arktiske vintre, som dobbeltisolert pels, små men brede poter som flyter på snøen, små pelsede ører som kan vris etter lyden, evnen til å kjøle ned kroppstemperaturen gjennom føttene når den jobbet i snøen, nøysomhet i matveien. Den hadde også et godt, lett løpesett som egnet seg på tundraen, mellom trær og daler, i raske spann blant fangstfolket Tsjuksiene i Øst-Sibir.. Ikke rart at man ble fasinert av typen da gullgravere fra Alaska kom trekkende med den i de første hundesledeløpene på begynnelsen av forrige århundre, og heller ikke rart at den flotte hundetypen ble populær i ettermælet etter Serumløpet i Alaska, der den reelle hendelsen med difteriepidemien, og de mer showpregede turneene med lederhundene etterpå, der hundetypen ble kjent i en videre befolkning.
To helt ulike historiske ting har gjort denne hundetypen en bjørnetjeneste. Det første er innføring av frakt med snøskuter, fly og tog i arktiske strøk. Hundekjøring som livsnødvendig næring forsvant med moderniteten. Og mange av de beste bikkjene med det. Landsbybikkjer fantes jo, og i de mest perifere strøkene var det fremdeles en nisje for kjøring med spann. Det andre som skjedde var at flere og flere hundetyper ble innrullert i de nasjonale og internasjonale kennelklubbsystemene. I kjølvannet av flere vitenskapsfolks iherdige søken etter mønstre og klassifikasjoner (bare tenk på svenske Linne) ble både mennesker og dyr inndelt i utseendebaserte anatomiske kategorier. For arten menneske førte jo slike kategoriseringer til flere katastrofer, seriøs diskriminering som apartheid, og i verste fall folkemord noen steder. Hos dyrene var intensjonen mer uskyldig: kennelklubben var først og fremst stedet der man kunne føre stambøker. Stambøker er anetavler der man med sikkerhet kan beskrive individets genetiske opphav på en systematisk måte, og var selvsagt grunnlaget for mer bevisst og styrt avl. Men også store begrensninger på avlen.
For trekkhundtypen sibirsk husky ble det altså ikke lenger enkelt. Typen kom fra Sibir, men ble beskrevet i Amerika. Altså ble det amerikanerne som kunne beskrive typen, eller forfatte «standarden» som er malen for hvordan en husky skal se ut. Det en slik standard ikke tar høyde for, er selvsagt at enhver sunn avl skal bevege seg i et bredt felt av muligheter, ikke begrenses av en eneste ønsket kategori. Hvis man leser standarden til en sibirsk husky slik den opprinnelig var, er det ikke så gærent. Men dessverre, andre krefter enn hundekjørere tok over makten. Tolkningen av standarden gikk ikke i trekkhundens favør.
Da ikke-kennelklubb registrert avl på trekkhunder kom for fullt på sytti og åttitallet også i Norge, hadde den sibirske huskyen for lengst møtt sin skjebne. Forfengelige mennesker hadde tatt over avlen, og tvunget denne hundetypen inn i utstillingsringen, på lik linje med andre fine brukshunder. Utstilling var ikke lenger bare å sjekke om hunden hadde «Standard» utseende, men det ble også et show der det gjaldt å vinne – best in race og best in show. Den flotte trekkhunden forandret seg sakte men sikkert i denne show-verdenen. Fordi en husky er søt, pen, vakker og snill, ble det dyrket fram en mer bamsete, kortbeint, overpelset og mindre trekkglad versjon, den såkalte «show» huskyen. Fra å være en hundetype med stor variasjon i pelstype og farge, ble noen farger (svart/hvit, og rød/kobber/hvit) rendyrket. Og bamsehusky på utstilling ble født. Diskusjonene gikk hett: var det «lov» å være illojal mot den opprinnelige intensjonen med rasen og forvandle den til en parodi på seg selv? Hovedaktivitetene og inntektsbasisen for kennelklubber ble utstillinger, og noen så mulighetene for avl for salg til «vanlige folk». I USA har slik avl ført til at det til en hver tid finnes et stort antall huskyer som ingen vil ha, fordi de fremdeles har en vilter husky inne i bamsepelsen sin. I USA og dels i Europa delte rasen seg i to, en show-variant og en bruksvariant. Og færre og færre brukte bikkjene i trekk.
Siberian Husky har alltid vært en ganske problemfri type hva angår helse. Men når en stor andel av genpoolen forsvant inn i ikke-trekkhund varianter av typen, ble de få idsjelene som fremdeles holdt på trekkhundversjonen sittende med skjegget i postkassa. Noen avlet fortsatt på trekkhunder, og mange av dagens ikke registrerte huskier som går på storspann som vinner, har en andel sibirsk husky i seg. Noen forsøkte å skaffe nytt blod av typen siberian husky fra utlandet, for å få tilbake de gode trekkegenskapene som dels var avlet vekk. Andre beskyldte disse for å blande inn «ureint blod» og vil ikke anerkjenne at avkom av disse importhundene er «ekte» sibirske huskyer selv om de ser akkurat likedan ut som de de har selv. Likevel er det en liten gruppe mennesker som fortsatt holder på den opprinnelige trekkhundtypen sibirian husky. Fordelen med den er en rolig hundetype med robust fysiologi, og relativt forutsigbare egenskaper.
Og det er ikke lett. Restriksjoner på avl finnes i kennelklubben, og dessuten har man fremdeles stor konkurranse om hegemoniet med de som hevder at sibirsk husky IKKE behøver å være trekkhund. Og det henger over oss et krav om at bikkjene skal være stilt ut, og at de ikke skal være for store. Dette handler altså som tolkninger av en «standard». Utstillinger kan imidlertid ikke bedømme funksjonelle trekk som evnen til å jobbe i spann, som så visst er en del av «standarden» for typen. Men det er også et kommersielt element her: Når man vet at man kan selge valper av en kennelklubb registrert husky for tretten tusen kroner, sier det seg selv at man må søke markedet utenfor en engere krets av hundekjøreridealister. Mer enn halvparten av de siberian huskies som er foreldre til valper som avles på markedet i Norge i dag er ikke testet ut som trekkhunder over hodet. Det blir det ikke bedre trekkhunder av. Noen ildsjeler avler systematisk på de beste trekkindividene og får gode resultater. Hundene løper ikke like fort som topptrente alaskahuskier, men er det kaldt nok har de noen fortrinn. Men som dere ser av historien så er det å drive med trekkhunden sibirian husky et sjansespill, der man ikke er mainstream hverken i hundekjørermiljøet eller i det som er hovedaktiviteten i kennelklubben.
Det vil vel fremdeles være noen som synes at det å holde på denne hundetypen er like viktig som å stå på pallen, og som er opptatt av å bruke den flotte typen for det den er verdt, en sunn og frisk aktivitetsbikkje uten mange lidelser. Noen av oss vil gjerne være med i det ekte hundekjørermiljøet, og krever ikke særbehandling. Andre ønsker egne arrangementer eller klasser spesielt for disse bikkjene. Når dere ser et siberian husky spann der ute så husk i alle fall på dens stolte historie, og bær over med nostalgien.

Advertisements

“Raseklubb” og besvær

Aside

En Facebook samtale. En av mange. Denne var ganske interessant.

fra ca 12 mai.

Jeg er med i en “raseklubb” Der får jeg av og til så øra flagrer fordi jeg ikke er enig i alle reglene som den type “religion” fordrer. Om det er tillatt å ha sine meninger i slike klubber også, selv om noen ikke liker dem, er jeg usikker på. Jeg tilhører også et hundekjørermiljø, og der får jeg ofte undrende spørsmål om hvorfor jeg kjører med “renrasede bikkjer”. Av og til lurer jeg på det, for jeg er i økende grad usikker på om det er noe lurt. Jeg liker hundetypen jeg har, og jeg liker klubbmiljøet, men IKKE det sære, kranglete og fiendtlige miljøet som ofte dukker opp. Jeg er lært opp til å stille kritiske spørsmål til oppleste sannheter. Jeg er også opplært til at at det å ha meningsulikhet ikke behøver å være destruktivt. Jeg vet også at når folk ikke liker det man mener, så prøver de ofte å bruke hersketeknikker som diskvalifisering, uthenging og latterligjøring istedenfor å komme med saklige motargumenter. Jeg har skrevet en artikkel om dilemmaene til trekkhunden SH i et Hundekjørerblad. Mange har likt den, og syntes den er interessant. Noen legger meg for hat og vil ha meg ut av miljøet. Å stille spørsmål ved noen av de kjørereglene vi har pålagt oss selv, sees på som ondsinnet og negativt. Jeg er svært glad i sledehundetypen SH jeg, og har ikke tenkt å bytte. De fleste av mine er både stilt ut, løpskjørt og t o m Norsk TrekkhundChampions. Jeg har fulgt reglene svært nøye, selv om jeg ikke er ENIG i alle. Jeg blir splittet av å måtte forhole meg til to motstridende sett av verdier: NKK og NHF sine vektlegginger…….og hvordan man skal få fram gode nok siberians. Jeg liker alle trekkhunder, også de som ikke har de rette papirene.
Å vise til disse dilemmaene er egentlig ikke farlig……… Blind rettroendhet er mye mye skumlere. Å se at enkelte individer i et slikt miljø heller vil ha deg ut av miljøet enn å være nysgjerrig på hvorfor du mener det du gjør, er skummelt. Det er mange mange mange som diskuterer hvor smart det er for moderne hundeavl at vi er så innmari selektive, både med større fokus på typehomogenitet enn diversitet, og med bruke av en liten andel av populasjonen i avl eller med vektlegging av feil egenskaper i valg av avlsdyr. Jeg har lest meg opp på en del genetikk, og er nødt til å spørre meg selv om det vi driver med er “lurt” i lengden, også når vi ønsker å bevare typen hund så godt som mulig. Det er det en del forskere som også lurer på: les bare: “Dog registration rules have been rigidly enforced only for ∼50 years; prior to that occasional outcrossing was still possible. Evidence suggests that loss of genetic variation and high levels of inbreeding have adverse consequences for canine health and fertility. We have found that the loss of genetic diversity is very high, with many breeds losing >90% of singleton variants in just six generations. On the basis of these results, we concur with Leroy et al. (2006) that remedial action to maintain or increase genetic diversity should now be a high priority in the interests of the health of purebred dogs. Possible remedial action includes limits on the use of popular sires, encouragement of matings across national and continental boundaries, and even the relaxation of breed rules to permit controlled outcrossing”. Mange har forlatt “renraset-miljøet” før av liknende grunner. Så kanskje det er på tide at jeg og forlater sekten og står mer fritt og får slippe å forholde seg til de som mener de har rett til å skjelle ut folk for meningene deres. Jeg behøver jo ikke kvitte meg med de fine bikkjene mine!
Vis mer
Bilde: Jeg er med i en "raseklubb" Der får jeg av og til så øra flagrer fordi jeg ikke er enig i alle reglene som den type "religion" fordrer. Om det er tillatt å ha sine meninger i slike klubber også, selv om noen ikke liker dem, er jeg usikker på.  Jeg tilhører også et hundekjørermiljø, og der får jeg ofte undrende spørsmål om hvorfor jeg kjører med "renrasede bikkjer". Av og til lurer jeg på det, for jeg er i økende grad usikker på om det er noe lurt. Jeg liker hundetypen jeg har, og jeg liker klubbmiljøet, men IKKE det sære, kranglete og fiendtlige miljøet som ofte dukker opp.  Jeg er lært opp til å stille kritiske spørsmål til oppleste sannheter. Jeg er også opplært til at at det å ha meningsulikhet ikke behøver å være destruktivt. Jeg vet også at når folk ikke liker det man mener, så prøver de ofte å bruke hersketeknikker som diskvalifisering, uthenging og latterligjøring istedenfor å komme med saklige motargumenter. Jeg har skrevet en artikkel om dilemmaene til trekkhunden SH i et Hundekjørerblad. Mange har likt den, og syntes den er interessant. Noen legger meg for hat og vil ha meg ut av miljøet. Å stille spørsmål ved noen av de kjørereglene vi har pålagt oss selv, sees på som ondsinnet og negativt. Jeg er svært glad i sledehundetypen SH jeg, og har ikke tenkt å bytte. De fleste av mine er både stilt ut, løpskjørt og t o m Norsk TrekkhundChampions. Jeg har fulgt reglene svært nøye, selv om jeg ikke er ENIG i alle. Jeg blir splittet av å måtte forhole meg til to motstridende sett av verdier: NKK og NHF sine vektlegginger.......og hvordan man skal få fram gode nok siberians. Jeg liker alle trekkhunder, også de som ikke har de rette papirene. 
Å vise til disse dilemmaene er egentlig ikke farlig......... Blind rettroendhet er mye mye skumlere. Å se at enkelte individer i et slikt miljø heller vil ha deg ut av miljøet enn å være nysgjerrig på hvorfor du mener det du gjør,  er skummelt.  Det er mange mange mange som diskuterer hvor smart det er for moderne hundeavl at vi er så innmari selektive, både med større fokus på typehomogenitet enn diversitet, og med bruke av en liten andel av populasjonen i avl eller med vektlegging av feil egenskaper i valg av avlsdyr. Jeg har lest meg opp på en del genetikk, og er nødt til å spørre meg selv om det vi driver med er "lurt" i lengden, også når vi ønsker å bevare typen hund så godt som mulig.  Det er det en del forskere som også lurer på: les bare: "Dog registration rules have been rigidly enforced only for ∼50 years; prior to that occasional outcrossing was still possible. Evidence suggests that loss of genetic variation and high levels of inbreeding have adverse consequences for canine health and fertility. We have found that the loss of genetic diversity is very high, with many breeds losing >90% of singleton variants in just six generations. On the basis of these results, we concur with Leroy et al. (2006) that remedial action to maintain or increase genetic diversity should now be a high priority in the interests of the health of purebred dogs. Possible remedial action includes limits on the use of popular sires, encouragement of matings across national and continental boundaries, and even the relaxation of breed rules to permit controlled outcrossing".   Mange har forlatt "renraset-miljøet" før av liknende grunner. Så kanskje det er på tide at jeg og forlater sekten og står mer fritt og får slippe å forholde seg til de som mener de har rett til å skjelle ut folk for meningene deres.   Jeg behøver jo ikke kvitte meg med de fine bikkjene mine!
  • Fjern
    Nina SkramstadSkulle likt å tallfeste hvor mange av dem som kritiserer meningene dine som virkelig bruker siberianene sine til det de er født til.
  • Fjern
    Gro Britt SkarsethStå på videre du Johanne :-)
  • Fjern
    Johanne SundbyDette er svært interessant lesning, også genetikk. http://retrieverman.net/…/a-culture-that-worships…/

    retrieverman.net

    Let’s clear the air a bit. When a dog breed is put into a closed registry system, it has been decided to create a population of animals that has a population genetics structure that resembles that … Vis mer
  • Fjern
    Monica Alterskjær SundsetJeg er så enig med deg Johanne!!! Men jeg håper du ikke melder deg ut!! Du trengs der du er! Gleder meg til besøk!
  • Fjern
    Pia LykkeJeg er jo kun turkører og elsker hundene mine, men har trukket mig fra både dansk polahundeklub og DKK, men vil aldrig bytte ud hundene mine. Og da jeg ikke avler men bare køber en hund ad gangen har det givet en vis ro:-)
  • Fjern
    Anki ØdegaardHow people treat you is their karma, how you react is yours ;-) Bybrua heier på deg, Johanne!
  • Fjern
    Marianne LundDet er ikke mulig å holde siberians eller noen annen rase på samme måten som det ble gjort da hundetypen oppsto. Man må “late som”, gjøre det beste ut av det. Det er år 2014, og vi bor i Norge. Vi lar da ikke hundene våre ha det slik forfedrene til hundene våre hadde det. Det er ikke anderledes for siberians enn mange andre raser. Verden går videre og både hunder og eiere tilpasser seg nye forhold. Det må bli slik ellers så må man slutte med rasen, legge den ned. Denne diskusjonen innad i NSHK er lik den som foregår på malamute og grønlandshund. Stillere på samojed faktisk. Det handler bestandig om at alle skal gjøre det samme, og det samme er selvsagt det JEG mener ;-) Nytter ikke, ikke hos dere eller noe annet sted. Noen liker mora og noen liker dattera… veldig bra leveregel det :-)
  • Fjern
    Katinka MossinGjør som du vil. Ingen eier en rase. Avl på de hundene du mener er gode representanter for rasen din. Kos deg med hundene og gi blaffen i om du er den mest populære i din raseklubb. Det er der problemet ligger for oss alle at vi ønsker å være populære/likt/elsket. I raseklubber er ofte de mest høyrøstede folk ikke de samme som bruker rasen mest som de skal brukes. Hos NKK ser det ut som om mange i hierarkiet ikke lever i den samme verden som jeg (og sikkert du) lever i. Alle raser treger mange forskjellige eiere og gjerne med litt forskjellig syn, for å ta vare på genvariasjonene. Stå på :-)
  • Fjern
    Marianne LundJammen hvem definerer riktig bruk av en rase i 2014? Det går jo ikke an for vi er ikke fangere og vi behøver ikke hundene, strengt tatt. Det er hobby og da må det jo være slakk. Noen satser på LD, noen på sprint, noen bare på tur… Hvor mye tid skal man bruke på å diskutere noe som man aldri blir enige om?
    Som er apropos så slet Henrik VIII fælt med adelen på sin tid også, de hadde nemlig fått frem stående fuglehunder og Kongen likte egentlig best spaniels for det hadde franske kongen… ;-)
  • Fjern
    Kari Granaas HansenHusk at om alle tenker likt…tenker ingen særlig mye… Det må være rom for ulike synspunkter i alle miljøer. Problemet er vel at ting som skrives oppfattes veldig ulikt… Noe heter at man ikke skal stille KRAV til andre en seg selv…. Ikke lett det…tror nok at de aller fleste som driver med hund ønsker det beste for rasen sin. Ønnsker å forvalte denne slik den var ment å være…DET er nesten like viktig som å også tilpasse den til det samfunn vi faktisk har i dag, og ikke minst den framtida som ligger framfor oss. Verden forandres…menesker og dyr med den. Ildsjeler trenger man. Og dessverre så blir man og beleiret med noen få som kun er ute etter å finne feil ved alle andre, i alle miljøer. De som skriker høyest er ikke nødvendigvis synonymt med flertallet i noen klubber :) Stå på :)
  • Fjern
    Johanne SundbyTakk for kommentarene. For meg er det jeg skriver om reelle dilemmaer som jeg tenker mye på. De får konsekvenser i mitt daglige liv. F.eks: jeg har noen veldig gode trekkhunder som ikke har utseendet 100 % med seg, og noen ganske pene hunder som ikke trekker like bra. Jeg har tenkt å avle på min beste trekk-tispe. Valget jeg gjør speiler ulik prioritering i de to organisasjonene jeg hører til: NKK og NHF. Og valget jeg og alle andre gjør vil påvirke hvilke valg vi vil ha mulighet til å gjøre i fremtiden. Jeg er blitt en ganske ambisiøs hundekjører. Men jeg har LYST til å kjøre med gode siberians.
  • Fjern
    Katinka MossinVed slike dilemmaer pleier jeg også å velge den beste trekkhunden. Min raser er (og bør etter min mening fortsette å være ;-) ) en trekkhundrase. Har hatt utstillingschampions som aldri har blitt foreldre og jeg avler gjerne på en blåsløyfehund. Men jeg pleier da å prøve å finne en motvekt mot de feil jeg ser i min avlshund slik at jeg ikke dobler det jeg ser som feil, det som evt. gjør denne hunden til en “blå- eller gulsløyfehund”. Lykke til med kullet :-D
  • Fjern
    Kari Granaas HansenSlik er det uansett… Avl ER ett dilemma … Man må nesten alltid kompromisse med ett eller annet. Jo flere egnskaper man ønsker å vektlegge samtidig dess mindre avlsframgang får man…men oppnår en ting lettest om man vektlegger denne ene tingen. Om avl blandt ulike oppdrettere går i noen ulik retning er den lille fordelen at man har en større genpol for framtiden. Om alle avler på det samme krymper genpolen.
  • Fjern
    Toril Wiik JohansenIkke la noen som kun er ute etter å ødelegge få den gleden….
  • Fjern
    Marianne LundHvem som er den som ødelegger avhenger jo av hvem som ser det. Den andre parten vil garantert mene at den/de har rett og at Johanne ødelegger. Er jo dette som er det endeløse triste i så mange klubber. Alle klubber er like, uansett raser. Men det kan synes som om personkonflikter får bedre fotfeste i mindre klubber, det er vanskeligere for de som ser på raseklubb som en forlengelse av egen kennel å få rot i de større klubbene. Og slik er det i trekkhundklubber også. Overalt, hvor folk samles.
  • Fjern
    Kari Granaas HansenOg ikke minst må vi ha rom for at vi ikke har … eller kommer itil å få en perfekt verden… Vi gjør alle våre feil…og vil fortsette med det. Selv om vi helst bare vil gjøre “det rette” :)
  • Fjern
    Odd GulakerHvis man tolker rasestandarden slik fanden leser bibelen så kan det ødeleggende for SH, uansett hvilken type bruk man avler for. Rasestandarden er og skal være nokså romslig hos SH, i hvert fall slik den opprinnelig var formulert. Å avle på gode brukshunder som er innenfor standarden er vel det som kanskje fører til en del problemer hos enkelte, siden noen hunder tenderer til enten å bli for store i forhold til standarden, eller for små til å tilfredsstille oppdretters egne krav til høyde/vekt. Ofte hører jeg at hunden ikke er noen godkjent type utstillingshund, men en svært god trekkhund(?). Da vil jeg vise til Karsten Grønås som opp til nå har avlet de beste trekkhund SH’er i Norden for langdistanse (som også går svært godt på sprint/mellomdistanse), og i tillegg har gjort betydelige innhogg i premiebordet og Championater på utstilling med hunder fra sitt toppspann/oppdrett. Det viser at en ypperlig SH trekkhund vil plasseres høyt på utstilling så fremt dommer spiller på lag med rasestandardens intensjoner, og at de beste hundene faktisk er innenfor standarden på høyde og vekt, med noen hederlige unntak selvsagt (ikke alle dommere er like nøye på høyden på hunden mens andre går med millimetermål).
  • Fjern
    Odd GulakerPS! å være uenig er et sunt tegn. Hvis en forening/klubb/arbeidsplass bare består av ja-mennesker som er enige hele tiden, så hadde jeg blitt skremt. Det som er viktig er å holde diskusjon og uenigheter på et saklig og konstruktivt plan slik at det fører til noe som er bedre enn det var før.
  • Fjern
    Carina Nyman F. AlkvistDet är märkligt! Det jag läser här ovan är precis som det var för 30 år sedan!
  • Fjern
    Joakim VarvinHvis man ønsker gode trekkhunder hva skal man da avle på?
  • Fjern
    Su FieldsYEAH!!! I have been advocating increase in genetic diversity since I started my project 8 years ago bringing a Swedish male Siberian to North America. His offspring out of 2 North American bitches are brilliant. I put my money where my beliefs are also, breeding a Finnish bitch to a North American sire. It cost me a LOT of money, $10,000 because it was frozen semen, surgical. But, the offspring are wonderful and my puppies on the ground now are the next generation and very robust,healthy. Good maternal health and litter size of 7.
  • Fjern
    Bjørn KrystadOm det er renraset eller ikke har vel ingen betydning…så lenge den som bruker dem til det de skal brukes til. Det blir som Ola Dunk…noen liker Volvo andre liker Lada :-) Vi driver alle med den samma hobbyen/idretten :-)
  • Fjern
    Johanne SundbyJoakim, da skal man avle på gode trekkhunder………….hvis man vet hva det er da…. :-)
  • Fjern
    Johanne SundbyMen det er alt for langt mellom de virkelig gode trekkhundene i siberianverdenene. Det holder ikke at det bare er en kennel eller tre som avler systematisk på godt testede bikkjer…….vi har veldig lite å velge i og avlen er også veldig begrenset i omfang. Mye av de samme bikkjene/linjene som går igjen og går igjen. Å kjøpe et spann gode hunder kan en bare glemme, det blir for dyrt. De fleste som avler på siberians er ikke ute etter veldig gode trekkhunder, men satser på allsidige familiehunder eller utstillingshunder, så det er mer enn mange nok av disse i forhold til de GODE trekkhundene. En raseklubb skal drive målrettet avlsarbeid, men den skal også favne “alle”. For meg blir dette veldig vanskelige dilemmaer som gjør meg litt motløs.
  • Fjern
    Trond LerengJeg er uenig i at en raseklubb skal favne “alle”. En raseklubb har det kynologiske ansvaret for rasen, og skal jobbe for å foredle rasen i forhold til rasestandard og formålsparagraf. Jeg mener at en raseklubb ikke skal ta hensyn til de som ikke forholder seg til dette. Det dukker jo også av og til opp noen showsettere, men setterklubbene tar da overhodet ikke hensyn til disse. Hvorfor skal NSHK ta hensyn til folk som holder rasen for å drive med utstilling? Og nesten like galt blir det med de mest ekstreme racinglinjene, men det er tross alt noe bedre da de i hvert fall trekker. Jeg synes det er pussig at i deler av SH miljøet så er det tydeligvis helt greit å avle på hunder som ikke trekker, eller bare trekker litt. Det er til sammenligning ingen aksept for å avle på jakthunder som bare jakter litt.
  • Fjern
    Johanne SundbyHer er JEG ganske enig med deg Trond – raseklubben vi er med i har en formålsparagraf om å fremme trekkhunden siberian. Det er nok et stykke arbeid igjen før vi kan si at vi har det perspektivet i alt vi gjør. Miljøet har store kenneler som bare avler for salg, og der hundene ikke er testet som trekkhunder eller utstillingshunder. Vi har også for få trekkhundkenneler som avler og selger få valper til andre.
  • Fjern
    Marianne LundFormålsparagrafen er fin, men veien dit er det ingen som har svaret på. Man vet faktisk ikke hvordan man lager en god trekkhund genetisk sett og heller ikke hvordan man lager en god jakthund. Man tager en hund og parer med en annen, individavl, og håper det beste. Det er milevis og langt fra å satse på dette basert på tidligere god erfaring til det å kunne slå i bordet å si at slik er det. Og jakthunder som jakter bare litt – ja det er også et vurderingspørsmål. For hvem tester testene? Hvor mye ER avl og hvor mye ER miljø?
    En raseklubb avler ikke, det gjør oppdrettere. De som er svært interessert i å spesialisere seg innen konkurransehundekjøring, kan oppsøke trekkhundklubber også. Er man SH eier og vil være aktiv, kan man få i pose og sekk. Raseklubber er for alle som kan få medlemskap, og utseendet på hunden avgjør ikke. Takk og lov. NSHK er utad en klubb som ikke kan misforstås, det er hundekjøring over hele fjæla. Det blir mye storm i vannglass her, for det står nok ganske bra til i forhold til denne formålsparagrafen og de få som skiller seg ut, det får man akseptere for noe annet ville være unaturlig. Da snakker vi i så fall om sekt, hvis alle er like og gjør likt.
  • Fjern
    Anne Margrethe LundSjelden jeg leser om trekkhunder og avling av disse. men dette var interessant for en utenforstående også.Og litt skremmende, sett i et almenn-menneskelig perspektiv. Stå på, Hanne, er enig med deg :)
  • Fjern
    Steinar BergheimMan avler vel med det beste en rår over? Parring av gode trekkhunder har vel større sjans til å få gode trekkhundavkom enn en tilfeldig avl? Raseklubben er vel primært til for å ivareta rasen, sekundært en medlemsklubb for å oppnå dette.
  • Fjern
    Marianne LundDet “beste” vurderes av en selv, eventuelt i forhold også til test/konkurranse. Ingen har kvalitetsikret testene i forhold til arvbarhet, det du ser, er ikke nødvendigvis det du får. Den knallgode trekkhunden kan ha blitt det basert på noe annet enn goVis mer
  • Fjern
    Trond LerengDet er naturligvis alltid et samspill mellom arv og miljø, hvor eier utgjør en stor del av miljøet. Og i hvor stor grad man klarer å hente ut potensiale i en hund avhenger selvsagt også hvor dyktig eier er, men uansett så klarer man ikke å lage gull aVis mer
  • Fjern
    Steinar BergheimStår for det jeg skrev. Det er ingen oppdrettere som klarer å gå inn i genetikken og bygge en hund den veien. Når en har kjørt diverse tusen kilometer med en hund i trening og løp, og dulla og stelt noen år med den, så blir en kjent med hva den kan. EnVis mer
  • Fjern
    Johanne SundbyTusen takk for en spennende, konstruktiv og interessant diskusjon. Den blir jeg glad av. Jeg tror både det er sant at det er mye usikkerhet i avl, selv gode trekkhundforeldre kan få kull der noen er gode og andre ikke. Men gjennom tjue år har jeg sett Vis mer